Google Design Sprint løser problemene dine

En designsprint er et kraftig verktøy, både for startups som skal komme opp med et produkt eller tjeneste, og for internasjonale organisasjoner som jobber med store plattformer. Metoden er utviklet av designere verden over. Mest kjent er rammeverket til Jake Knapp , som han kom opp med da han jobbet for GV (tidligere Google Ventures).

Få input fra forskjellige mennesker med ulike innfallsvinkler!

Metoden kan brukes til mange formål. Mest håndfast er utvikling av fysiske eller digitale produkter, men den kan også brukes for interne prosesser i en bedrift, definere brukerreiser, markedsføringsstrategier, forretningsutvikling og mye mer.

Samler forskjellige folk

Noe av det viktigste med designsprints er å få input fra forskjellige mennesker med ulike innfallsvinkler. Man må ha innsikt i mange aspekter ved et problem for å forstå hvordan det kan løses. Metodikken legger til rette for raske beslutninger basert på den kollektive kunnskapen i teamet.

Lytt til kundene!

På samme tid er det helt sentralt å få faktiske brukere/kunder i tale. Jo raskere man får innspill fra de som opplever problemet du forsøker å løse, jo raskere får du vite om noe må gjøres annerledes. Antakelser har liten verdi hvis de ikke testes.

Metodikken legger til rette for raske beslutninger basert på den kollektive kunnskapen i teamet.

Slik foregår en sprint

En vellykket designsprint starter med en tydelig utfordring man ønsker å løse:

Hvilken bransje befinner du deg i?
Hvem er kunden?
Hva gjør bedriften/organisasjonen bra fra før?

Med litt research og bakgrunn kan man planlegge hva som skal skje på de ulike dagene, og enda viktigere, hvem som skal være med på sprinten.

Jo raskere du får innspill fra kunden, jo raskere vet du hva du må gjøre annerledes.

‍

De fleste sprinter følger punktene under:

• Understand: Fasen brukes til å bestemme et langtidsmål for deretter å kartlegge utfordringen. Man jobber aktivt med å forstå problemet og situasjonen bedriften/produktet skal operere i.
• Define: Her ser man på alt man lærte i løpet av den første dagen. Målet er å definere klare mål og suksesskriterier for arbeidet. Man kan også vurdere forretningsmodellen rundt produktet eller tjenesten.
• Sketch: Fasen brukes til å skissere opp løsninger. Man begynner bredt med mange forskjellige forslag, for deretter å snevre ned til man sitter igjen med de beste ideene.
• Decide: Teamet går gjennom sine idéer og blir enige om hvilke de mener er mest hensiktsmessige å gå videre med til prototyping.
• Prototype: Målet med å bygge prototype, er å bruke denne for å bekrefte eller avkrefte hypoteser gjort tidligere i sprinten.
• Validate: Her tester man prototypen opp mot brukere/kunder for å få tilbakemeldinger. Om man har kommet opp med en kjempebra prototype er dette flott, men om denne ikke fungerer så lærer man av dette også.

Hva sitter man igjen med?

Utbyttet varierer fra sprint til sprint. I noen tilfeller kan du se på den faktiske verdien av produktet som lages, i andre sitter du igjen med ny kunnskap om din egen organisasjon og hvordan denne kan forbedres. Gjennom prosessen vil det uansett skapes noe nytt; innsikt, et nytt produkt eller en ny måte å jobbe sammen på.

Dette trenger du

I utgangspunktet er det lite utstyr som trengs, langt viktigere er å velge hvem som skal være med. Man trenger et rom man kan bruke, post-it lapper og tusjer (dette tvinger alle deltakere til å skrive kort og presist) og tavler man kan henge lappene på.

Et typisk team:

• Beslutningstaker som skal kunne ta beslutninger etterhvert som de kommer opp. Kan være daglig leder eller produkteier.
• Fasilitator som forstår metodikken og som upartisk kan veilede teamet gjennom øvelser, komme med innspill og passe på at man ikke drifter for langt fra problemstillingen.
• Utvikler/ingeniør som har den tekniske kompetansen for å produsere/utvikle produktet/løsningen man jobber med. Må tenke på hva som er gjennomførbart.
• Forretningsperson som skjønner markedet en er i (kan også være beslutningstaker).